De siste to-tre månedene har gått med til å strikke-skrive-strikke-regne-skrive-diskutere etc på mønsteret mitt til Sinnasaujakka (mer om det seinere). I tillegg til at jeg har hatt tre måneders crash-kurs i strikkejakketilpasning (mer om det også seinere). I tillegg til tre andre design som jeg jobber med parallelt. Og sommerferie. Og livet sånn i allmenhet.
Ikke at jeg klager, jeg har bare latt bloggen ligge nederst i bunken av ugjorte ting. Men nå som jeg er ferdig med fødselen av jakka kan jeg kanskje få bloggen opp i stående stilling igjen.
Jeg foreslo for Vigelandsmuseet at vi var noen frivillige strikkere som kunne tenke seg å dekorere statuene i Vigelands-parken. I motsetning til svenske kulturmyndigheter var dét ikke noe de, Vigelandsmuseets ansatte, syntes var en god idé.
Og kanskje de har et poeng? Da tenker jeg faktisk ikke på at det ødelegger kunstnerens uttrykk på noen måte, men at et og annet plagg på de nakne statuene faktisk gjør dem veldig erotiske (takk til forbispaserende mann som faktisk pekte på dette for meg). Og det var vel aldri meningen til Vigeland ... vel?
Tenkte det, ja.
Jakka er enda en i serien pinneguri-tilpasser-en-jakke-og-får-det-ikke-til. Det beste med de prosjektene er alt garnet jeg blir kvitt; denne er i hifas Ask og strikket på pinner 2,5 og 3 mm.
Dette er en ren raglan-stripejakke, strikka rundt og ovenfra og ned og klipt opp. Problemet mitt er som ofte før at jeg har brede (runde) skuldre og trenger at raglanen blir spisser så det blir mer rom øverst. Jeg skal komme tilbake til dette seinere for jeg tenkte kanskje andre har glede av hvordan det kan gjøres for oss rundskuldra.
Men det er en fin bruksjakke på kjølige dager. På hytta.
Ikke at jeg klager, jeg har bare latt bloggen ligge nederst i bunken av ugjorte ting. Men nå som jeg er ferdig med fødselen av jakka kan jeg kanskje få bloggen opp i stående stilling igjen.
Jeg foreslo for Vigelandsmuseet at vi var noen frivillige strikkere som kunne tenke seg å dekorere statuene i Vigelands-parken. I motsetning til svenske kulturmyndigheter var dét ikke noe de, Vigelandsmuseets ansatte, syntes var en god idé.
Og kanskje de har et poeng? Da tenker jeg faktisk ikke på at det ødelegger kunstnerens uttrykk på noen måte, men at et og annet plagg på de nakne statuene faktisk gjør dem veldig erotiske (takk til forbispaserende mann som faktisk pekte på dette for meg). Og det var vel aldri meningen til Vigeland ... vel?
Tenkte det, ja.
Jakka er enda en i serien pinneguri-tilpasser-en-jakke-og-får-det-ikke-til. Det beste med de prosjektene er alt garnet jeg blir kvitt; denne er i hifas Ask og strikket på pinner 2,5 og 3 mm.
Dette er en ren raglan-stripejakke, strikka rundt og ovenfra og ned og klipt opp. Problemet mitt er som ofte før at jeg har brede (runde) skuldre og trenger at raglanen blir spisser så det blir mer rom øverst. Jeg skal komme tilbake til dette seinere for jeg tenkte kanskje andre har glede av hvordan det kan gjøres for oss rundskuldra.
Men det er en fin bruksjakke på kjølige dager. På hytta.